De første skrittene tar du litt nølende.
Usikre og fulle av følelser av de. For alt.
For alt er så likt, og likevel er alt blitt helt annerledes.
Og der står du.
Sammen med mange, men likevel helt alene, som deg.
Og så skal du møte alle disse spente, glade, nydelige små og store menneskene,
uten at du helt vet hva som vil skje.
Men du gjør alt du klarer, for at alt skal gå så bra det kan. Hele tiden. Og hver dag.
Og mere kan du ikke gjøre.
Lykke til alle dere der ute, om dere møter små eller store eller enda må vente litt..
Alt vil bli bra ??
