Hei,
sier hun, samtidig som ett smil legger seg over munnen hennes.
Smilet strekker seg videre og når øynene der det ligger og glitrer mens det møter deg. Glitrer på en sånn måte at du føler deg både sett, hørt og viktig med det samme ordet hennes treffer luft.
Og selv om dere da står i en gate, på ett sted som er like mye begges så ønsker på en måte smilet likevel velkommen.
Velkommen inn til henne hjerte.
Uansett hvem hun møter, eller ser, om det er kort eller lengre, så starter hun alltid med ett smil som er så helt genuint og godt.
Bare fordi det, er hennes måte å være seg på.
Som en helt naturlig start, men som likevel legger hele grunnlaget for noe godt i møtet med henne. Og som ikke bare stopper der, men som sender deg videre den dagen med litt av det gode.
Det gode hun, i sine møter, og på sine måter, viderefører av seg med deg.
Det er en så utrolig fin ting,
noe av det fineste jeg vet faktisk.
Den Evnen til å møte alle på en sånn måte.
Å La andre gå fra deg, med ditt smil, med seg.
