Jeg elsker snø
Røde kinn, skiturer, lune strikkeplagg, appelsiner og til og med nesten litt kakao.
For kakao liker jeg ikke.
Alt det andre, ååå jeg elsker det.
Jeg liker sommer også, men det er noe spesielt nydelig med når tiden begynner å mørkne og lukke tideligere dager rundt oss.
Vi tenner lys, fyrer i peisen, får roser i kinna og nyter tid sammen.
Så lyser verden opp med snøen igjen etter akkurat nok mørke..
Jeg husker en vinterferie, helten var til sjøs og jeg hadde helt fri fra jobb. Hver dag den ferien satte jeg og barna på oss skiene og gikk.
Lillesøster var ikke så stor så hun satt delt i bæremeis, delt gikk selv.
Den eldste lå alltid rundt neste sving og de sang.. den bak i bæremeisen og den foran.. mine to sangfugler ..
Det er høydepunkter jeg alltid husker på nå.
Den vinterferien bare oss.
De supre telemarkskiene jeg kjøpte da jeg var 15, raste i full fart nedover bratte sørlandsbakker og klatret høyt opp andpustne stigninger. Sporene var akkurat smale nok til at det lugget så jeg fikk hjertet litt i halsen hver bakke. Vi suste nedover, storesøster først, så meg og lillesøster på ryggen..
Rundt igjen og opp igjen, ned igjen og opp igjen.
Så på toppen satte vi oss til, vi tre, med appelsinen, nistematen, praten og hverandre..
Er det rart jeg elsker snø..
