Så dette er meg,
Heidi aka tidenimellom.
Jeg er en uhøytidelig 40 åring. Som blåser i fasader eller hva folk har, men bryr meg om hvem du er.
Jeg er mamma til to og gift med en stk Stig.
Jeg er sta som en geit, utolvmodig, og en evig, og noe håpløs, optimist.
Vi bor på Sørlandet. Og jeg er pr nå sovende pedagog. Fordi jeg har alvorlig grad av ME. Me er mye. Langt mer enn hva mange tror. Men litt av alt, delt opp i mindre biter, prøver jeg å dele noe av.
Jeg deler nyanser av livet. Fordi jeg tror vi trenger å høre at livet er litt av alt.
Det er en av mine hjertesaker.
Å kunne si det, sånn det er.
For det er ikke bare lett å være. Om man er mamma, eller venn, kone, kollega, syk, frisk, stresset, sliten eller bare seg. Livet er beintøft, men det er også helt nydelig.
Og det er lov å si!
Selv om ikke alle liker det. Eller vil lytte. Men ingen liker jo alt, og du lever ikke for de.
Og i dag hvor positive tanker, selges som løsningen på omtrent alt, så tror jeg det er ekstra viktig å vise nyansene.
Alt kan ikke tenkes bort, selv om noe kan det. Alle blir ikke bedre, selv om noen ble bra.
Og vi må klare å høre hva livet er, for at flere skal orke å leve i det livet de har.
Livet er feilfullt. Det er flott, og det er for alle. Og vi tåle å stå i det, for å kunne takle det.
Jeg har en hjertesak til. Godhet.
Jeg tror på det lille gode, som vi alle kan gi, men må velge å ville dele. Det lille smilet, en hilsen, ett hei, eller klikk. En liten gest, som viser at vi alle er en del av noe sammen. Og som ikke koster mer enn vårt valg, til å ville se en annen.
Og du kan la det være. Eller bare gi det gode ut, til de som står deg nære. Du kan møte folk med kritiske blikk, og dømme, tro, eller synse, rundt i andres liv. Men like lett, kan du også se en annen.
Og vi trenger det. Vi må se hverandre bedre, og møte andre på gode måter. Så ikke noen blir mindre, i møte med oss.
Jeg tror på en godhet, som vi selv tar ansvar for og villig vil dele ut. En godhet som ikke glemmer at vi påvirker hverandre. Og som ser, forbi det å overse en annen.
Litt av alt, er min tidenimellom.
Så, hvem er du??
Tenker du ofte over det. Eller er du som du er, ov forblir den du tenkte være?
