Noen vil alltid mene litt
eller noe
eller mye om deg.
Hvordan du kan klare noe, men ikke klarer det de det vil. At du enten er for mye, eller gjør så altfor lite. Og du burde vært litt mere, men ikke særlig mer enn andre. For du for stor, eller altfor liten. For frisk til å være så syk, eller for syk og bare sanker sympati. Eller kanskje er du litt for stille, eller sier altfor mye, når du burde vært usynlig. For egentlig er du bare slitsom, og litt streng, eller krevende, eller feil, eller sur, eller rar, eller kjedelig mye.
Egentlig,
er du alt det gale, den andre leter etter. For det blikket som ser deg, det er så farget av det de søker etter. Så de ser ikke annet enn det.
Og noen ganger, må du si ifra ..
Du må stå opp for deg selv, og ikke finne deg i alt det andre gjør. For du skal leve livet ditt, for deg.
Andre ganger, må du bare la de folka gå.
Selv om det er sårt, og selv om du egentlig tenker at du trenger de du har. Så har du egentlig ikke disse.
De ser ikke deg, men du sliter deg ut på å prøve å holde de nært og tett. Og de er ikke verdt det. Alle er ikke verdt tiden din.
Så la de heller bare bruke sin tid, på å dikte om ett liv de ikke lever i. Også lever du for deg.
Og du trenger ikke å overbevise noen om at du er nok.
Du bare er det. Så vis det og vær det!!
♥
♥
#tidenimellom
#bytidenimellom
Akkurat det jeg trengte å lese idag. Tusen takk. <3
Takk, for at du sier akkurat dette.
Og beklager at jeg ikke så den før. Måtte dagen i dag bli mild og god mot deg
Heidi