Jeg var frisk
Så syk
Fra en dag til en annen, hadde jeg all tid,
så bare øyeblikk.
Og jeg ble stuck, stuck i ett slags limbo av,
vil-bare-tilbake og vil-ikke-være-her.
Som om her, kun var ett mellomrom i historien min, til jeg ble meg igjen.
En tid i mellom det jeg hadde, og dit jeg skulle.
Jeg klarte ikke finne en mening
Jeg fikk for lite, klarte ingenting, strakk aldri til,
men forsøkte alt.
Nærmest som en utdatert vitenskap, engang trodde man kunne sjokke bort all uønsket adferd, gikk jeg på,
med håpet fremst.
Behandlingene sto i kø for å fikse meg.
Kynismen kom mer og mer frem,
tusenlappene flakset ut.
Og, Jeg ble ikke bedre.
Smertene bare økte, symptomene bare slukte, nederlagene regjerte og mulighetene mine minsket.
Jeg ville videre, tilbake, og jo mere jeg forsøkte.
Jo mere falt jeg.
Tiden gikk, den liksom raste forbi, mer og mer uten meg.
Jeg, som engang hadde hatt hele verden, all tid jeg trengte, hadde bare øyeblikk igjen.
Min verden var øyeblikk i tilmålt tid.
Det var så vondt.
Jeg kjempet, men sto fast der, i mitt verste mareritt, uten en mulighet til å stoppe alt jeg mistet. Alt bare rant ut mellom fingrene mine.
Så jeg bare gråt, gråt tiden full og helt bort.
Gråt til jeg innså at tårene tok alt og at de ikke kunne det mere.
Om øyeblikkene var alt jeg fikk, trengte jeg akkurat de.
Sakte byttet jeg tårer med tid.
Sakte og midt i mellom alt som hadde vært livet mitt engang, fikk tiden imellom sin mening.
Sin skjøre magi.
For Tiden i mellom er mitt spillerom
Den er som en bølge.
Stadig i bevegelse, stadig i endring.
Likevel, der vi stopper og bare er.
Den kan være noe lite, likevel fullt av mening.
For den er fylt med det viktigste som er.
Det helt nære. Med håp, drømmer, tanker og tro.
Med muligheter og mestring.
Jeg nyter hvert øyeblikk tiden i mellom gir.
Når jeg har de.
For jeg vet hvordan det er og også miste de.
Og Selv om Tiden i mellom før, kanskje var ett sted jeg motvillig ble plassert og fanget inn i,
så holder den mye magi også.
Magi jeg kanskje ikke ville sett om ikke livet ble så tøft.
Den Magien som er i oss.
Våre drømmer, og håp.
Mens vi lever, og sliter, der vi er og nyter.
En gang var dette kanskje bare en tid i mellom noe annet.
Mens nå, nå er denne tiden, ett helt liv..
