Så tar bussen mot venstre. Forbi blinkende butikk lys og opplyste fasader, forbi sommerkledde mennesker i gatene og ett pulserende liv. Men denne bussen bare fortsetter, forbi og ned mot det stummende mørke.
Og Ikke bare fortsetter den mot der det er litt mørkt. Men enda litt forbi det liksom. Til det mørkeste mørke av mørkets kroker på Kypros.
Omtrent Der lå hotellet vårt.
Drømmer om kafé og vandring i byen ble raskt lagt på hyllen den kvelden vi kom, for å si det sånn. Der, på hyllen, ble den lagt sammen med sin motsetning realismen og irriterte oss en smule litt mye.
Men så kom dagen. Dagen med lys, sol og den som riktig viser frem plassen og hotellet slik det er. Og det, ahh det og denne plassen, den gjør seg så absolutt best fremme i lyset.
I lyset der dens azurblå hav ligger svalende klart, krydret med solens diamanter og herlig svøpt i sin helhet av den lune, gode varmen.
Og akkurat der, soler denne plassen seg i en glans bare Kypros kan sole seg.
Og Kypros er noe helt spesielt når det kommer til nettopp glans, synes jeg.
Tusen Takk for at dere fulgte med oss på tur.
Dette har vært noe av det beste jeg har opplevd, noengang. En helt egen seier å få til.
Og denne tiden, med denne jenta, helt alene, ahh. Thats simply The best!!!
