Lykke,
er ikke alltid like lett å finne.
Noen ganger ligger den rett her, tett inntil det du kan klare å nå. Og andre ganger gjemmer den seg bort, eller bak, eller innimellom dårlige tider.
Det er da, alle andre ser ut til å ha funnet sin. Og de er så opptatte med å nyte egen lykkesfære, at de ikke ser at du mangler din.
De bare stråler, i en sterk kontrast til deg. Og alt, kjennes plutselig så veldig alene ut. Ensomt nesten. For bare du må tåle det du står i, og takle det som er.
Men tunge tider, gir oss også perspektiv. De tvinger oss til å stoppe opp, og kjenne etter hva vi har, og virkelig trenger.
Og hva trenger du?
Det er ikke alltid vi vet det.
Noen ganger, er det nok å bare være. Du eksisterer, i ett vakuum av uvisshet, og «på vei.» Og det er helt greit.
Vi trenger ikke alltid vite, eller ha det rette fokuset. Men det er vi som må finne det rette for oss. Ingen bare gir deg lykken, servert på ett sølvfat i livet. Vil du ha lykke i livet ditt, må du klare å finne den selv.
#tidenimellom
