Det er rart,
hva en sånn liten type, med pels og fire bein, kan gjøre med en familie. På bare en uke.
For forrige mandag, var vi temmelig vanlige. Vi kunne både snakke vanlig, og gjøre våre vanlige ting. Mens nå er alt sånt vanlig, liksom helt opphørt.
Nå snakker vi kun babytalk.
Og jeg som ikke engang snakket sånn med jentene når de var bitte små, klarer tydeligvis ikke gjøre noe annet nå.
Og er jeg ikke alene. For helten, tror jeg jommen leder i den grenen av, «å dulle mest».
Lillesøster som egentlig hater å gå på tur, kan nå ikke få nok. Og tenåringen, som knapt kan eksistere utenfor egen hule, er plutselig med oss hele dagen.
Og i sentrum av alt, er selvsagt Nalle, the dog.
Denne lure lille valpen vår.
Som hver gang han gjør noe ekstra lurt, bare kan skakke litt på hodet, blunke lett, og så smelte vekk all konsekvens, med søte små uskyldige øyene.
Og han er lur, skikkelig lur, akkurat som søstrene sine. Men han er også utrolig fin.
Når han vekker deg, med sann fryd og vilter logring. Eller vil kose, hele tiden og bare kryper inntil der jeg hviler. Eller når han lykkelig møter jentene, når de kommer hjem fra skolen.
For han fyller liksom huset vårt på en måte, bare han kunne klare.
…………………….?……………….
#tidenimellom
#valpen vår #Nalle
