Sliten.
Alle har ett forhold til det. Det å være sliten.
Jeg husker selv nettene med ørebarn.
Barna bare gråt, helten var i sjøen, jeg var alene, og så kom omgangssyke.
Da var jeg sliten.
ME,
har ingenting med sliten å gjøre.
Og likevel møtes ofte ME og fatigue, med tanker om at de bare er varianter av «sliten»
Også kunne dd ikke tatt mere feil..
Jeg husker en fjelltur jeg tok som ung.
Rett under siste topp, når jeg knapt hadde pust nok til å puste, der tente crushet mitt en røyk. Jeg tenkte «hva er Gal», og så gjorde jeg det samme. Helt blendet i blikket av den typen.
Men den røyken, den vippet meg helt ut av bane. Og litt sånn er Me. Som en røyk før siste fjelltopp, som gjør deg kvalmende ør, svimmel, andpusten og korttenkt, hver dag. I tilegg har du en verkende vond influensa, så kroppen er helt forbi tom. Den, som alltid har holdt deg oppreist, vet ikke lenger hvordan den kan det. Så den pumper ut trassig melkesyre, fordi du ville alt du vil. Som å gå, eller stå, eller ta ett nytt skritt. Så tvinger den deg i kne, så du må krabbe videre med en nederlagssmak i munn.
Små skritt er blitt store maraton, korte avstander, lange ekspedisjoner. Og huskelappen på det som var automatikken din, brennes opp før du får gleden av det besparende i de.
Alt du sitter igjen med, er prisen. Den og en kropp fylt til randen med bly. Og en konstant dragningen av deg, ned mot grunnen, er det mest stabile du har fått i hvert nye minutt.
Det er som om kroppen har glemt å skru av kranen som holder på kreftene dine. Så før du får dyppet tærne i vannet, som egentlig er livet ditt, er alt bare borte.
Å snakke, gå, smile, eller bare være oppreist, slukes av ett sultent dragsug. Så du hviler, og sover, ligger og lader, du lever så lite du kan, for å kjenne på smulene av den du var. Og likevel møter hver morgen deg, med en form av dagen derpå, fra en fest du ikke fikk.
Du, som var leder og lærte opp andre, har nå glemt alt du kunne. For ordene dine når ikke ut, eller frem eller noen vei. De bare svever utenfor rekkevidde, pakket inn i 14 lag med vatt. Så tanker må tenkes kort, for å ikke kreve for mye.
Du kunne grått, for å gråte er egentlig alt du vil,
men du kan ikke. For gråt koster mer enn du har å gi.
@tidenimellom
#ME #fatigue
