Noen dager er bare grå,
ute og inne.
Og dager som denne, der søvnen teller fire netter uteblitt, så passer det på en måte at regnet tar bort alt lyset snøen ga.
Det liksom bare fører seg inn i rekken av grått, og understreker dagens undertone.
Likevel kjenner jeg en sånn fargerik futt inni meg, en futt som bare lyster på å hoppe ut av senga og bare rope; I’m baaaack..
Og Selv om jeg kanskje ikke er helt «back», så kjenner jeg alltid på det,
når jeg er der, lengst ifra å være tilbake.
Potensialet mitt liksom,
Det som ligger inni meg og venter.
Bare venter på å hoppe frem og ta meg tilbake.. Og, JEG kommer.
Jeg skal bare klare å røre tærne mine litt først.
