Noen ganger,
møter du på folk som tar deg litt med storm.
Det er noe med den de er og det de gjør,
som bare treffer deg, akkurat der du trengte at noen traff. Også går bare praten, sånn lett, fritt, og freidig mellom dere, som om det er noe dere alltid har gjort.
Alt er liksom så åpent og lov å lufte, på en måte som du ikke er helt vant til. Fordi det er skapt ett rom som klarer å romme alt.
Alt fra sånt klokt og tankefullt til
galskap
og latter
letthet
og trygghet.
Du bare er. Helt og akkurat sånn du er.
Forrige helg, møtte jeg en sånn raus bukett. En bukett, møtt via Instagram
Og ikke bare en eller to eller ti, eller sånt, men nesten 20 stk, samlet til sommerfest. Det var mitt første møte med alle. Og endelig, fikk jeg den der utfyllende biten, bare ett møte kan gi alt dette fine man møter via nett.
Og tenk det, å møte noen du aldri har møtt før, og så bare få bli en del av deres inkluderende hele, sånn fra aller første stund.
Det er det fineste jeg vet.
Sånne folk, som ikke bare møter deg godt, men som det også gjør så inderlig godt å møte på.
