Alle har et kapittel de ikke deler.
Ikke deler av så mange ulike grunner og kanskje er det det du ikke deler, som gjør at andre ikke forstår helt hvem du er.
Så du tenker mye på akkurat det.
Om du skal eller vil, bør eller kan, men du gjør det likevel ikke.
Du deler ikke, fordi du ikke er klar. Og klar er dit du må komme når det er ditt å dele. Klar er den tryggheten du trenger for å gi denne biten av deg videre til en annen.
Så da mister du kanskje noen, misforstås mulig av andre, fordi mange vil tenke og tro der de ikke helt vet.
Men vet du, det er også greit.
For på denne veien, i din historie vil du også møte de som ikke trenger ett låst kapittel for å kjenne at du er nok.
De som bare vet at alt dette låste eller lukkede, har gjort deg til deg og gjør deg slik du er.
Og akkurat det er nok, fordi du er nok for de.
Og om du åpner flere kapitler eller ikke, det vet bare du. Det ser bare du, fordi dette livet er kun ditt, og alle er ikke alltid invitert inn i det.