En helt rolig ettermiddag går plutselig i krisemodus..
Det er kveld, onsdag, og dagen før ferie.
Vi skal være fra hverandre litt nå, og må jo selvsagt derfor kose oss litt ekstra denne kvelden..
Is er tingen, den ultimate kosen..
En smell trenger igjennom idyllen og både mor og far hiver seg på beina, og styrter ut til de to små som “bare skulle lage noe ekstra”.
Synet som møter oss vekker kriseinnstinktet og fulle av frykt begynner vi å se etter kutt, ja til og med fingre eller andre kroppsdeler.
Det er blod overalt, på den lille og på den store, og begge hyler. De står i hver sin dam og gråten er panikkslagen.
Den store står der med hånden gjemt og etter blodet å dømme vet jeg at her er det enten ett enormt stor kutt eller noen fingre færre.
Far beveger seg lengre inn i rommet, snartenkt som han er, tar han oversikten, mens mor selv febrilsk tørker forsiktig på blodet for å vurdere skadene, og prøver desperat å kvele egne skrik.
Alle fingrene er der, barna hyler, alle deler av de små, de hyler mere, ingen kutt, og barna hyler..
I det jeg vurderer å fjerne klær for å finne den blodige årsaken, mens barna hyler, sier far..
“Hey, man kan ikke koke blåbær i mikron med lokk på assa??”
Å plutselig snur hele marerittet seg til alt annet en krise, bare ett stort realt blåbærkaos.
Og blåbær sprer seg godt når det er fanget inni wtt glass med lokk og eksploderer for å si det sånn.. Det vet hvertfall vi.
Men Vårt hus tåler både flekker og vask, og så lenge vi kan starte hverdagen sammen og med alle deler av oss selv i behold.. Så spiller ingenting annet noen rolle.
Ha en herlig uke.
Håper den blir søt.
