Noe av det tyngste med å ha en ME,
er alle meningene.
Det florerer av narrativer om sykdommen i samfunnet vårt. Så selv om folk flest, ikke helt vet hva ME er, så vet de hva DU må gjøre, eller IKKE har gjort, for å bli bra.
Og det gjelder ikke bare mannen i gata.
Det er ett velkjent problem at ME syke blir så dårlig møtt i vårt helsevesen, at mange vegrer seg for å si at de har denne sykdommen. For da vet du aldri hva du møter på.
Og det er jo helt tragisk !!
Faktisk er det så tragisk, og vondt når den som skal hjelpe, ikke vil hjelpe deg. At det gjør alt mye verre. Du føler deg rett og slett som noe mindre enn ett menneske.
Så da søker du ut, og forbi, og inn i den alternative verden. I håpet på en kur og litt forståelse. Og der finnes det ett lite hav av muligheter du må teste ut, men også folk som vet å tjene rått på desperate syke.
Og hva har du å tape, sier de alle.
Utenom alt du har spart, og hadde, pluss din egen sjel..
Også når løsning likevel ikke løser noe for deg?!!
Ja, da må det være du som er problemet !!!
Det, synes jeg er vanskeligst med å ha ME.
Og jeg liker ikke sånne holdninger.
Der man glemmer å lytte, fordi man er så forutinntatt, at man bare må tre egne meninger nedover en annen. Særlig, uten å vite hva den andre allerede har gjort og prøvd.
For vi må lære oss å lytte først !!
Det vi vet er at ME ikke har en kur (pr nå)
Og alle blir ikke bedre, selv om en ble bra.
Heidi ♥️
https://www.instagram.com/reel/C6B6ZwdKHZS/?igsh=MTlndGo4bGU4MXYxMg==
