Godhet er min hjertesak
Og Ikke Den Godheten som selektivt velger sine mottakere, utdelt som en gode, kun der det gagner mest eller vises best.
Men den godheten som deles fritt, tankeløst og løssluppent.
Den vi alle har og innehar ett overflod av.
Fordi den ikke koster noe å vise eller dele, fordi vi alle kan velge å gi akkurat den.
Den enkle godheten som viser seg i ett nikk, hei, smil, prat eller klem. Men også større ting som hjelp, støtte, inkludering, refleksjon omkring ansvar, tanken på andre og så mye mere.
Den som bare møter alle, mennesker sånn.
På en raust god måte liksom.
Det er min hjertesak
Vi mennesker trenger å kjenne at vi blir sett,
At vi er noe, og betyr noe for andre. Men da må vi også selv se.
For selv om vi selvsagt skal kunne nyte det som er vårt, så må ikke glemme at verden er så mye mere enn oss.
Det finnes flere enn oss, som vi må se.
Flere vi må lytte til, huske på og hjelpe med. Og hjelp, eller raushet, kan være så utrolig mye. Ikke alle kan gi penger, eller mat eller noe ekstra ut. Men å bare møte andre godt, gir en sånn varme, vårt samfunnet trenger mere av. For det er ingen liten ting, å være en det er godt å møte på.
Å sende andre fra deg, med ditt smil med de, det gjør mere enn du tror. Sånne gode møter, forblir med oss. Kun fordi de gjorde så godt.
Og den varmen av å være med, være en del av noe med andre, den trenger vi alle å kjenne på.
Fordi vi er, vårt samfunnet sammen
Vi former det med ulike deler, av unike oss.
