Du vet sånne mål man har satt og får innfridd.
Sånne mål som ikke bare blir oppfylt med ett nødskrik idet man krabber over målstreken og bare rekker å huke av ett, check, før man kollapser som en skiløper etter siste oppløp.
Nei, sånne mål som kommer deg i møte med åpne armer mens det svinger deg inn i en samstemt vals til tonene av følelsen suksess.
Det gikk helt og ble alt du ønsket.
Jeg skal innrømme det skjer sjeldent.
Lenge sto dette målet, nesten litt hånlig, vaklende der fremme med sine like deler Sikker usikkerhet, glede frykt og bunnløse håp.
Og løpet før målstreken er ingen plankekjøring, eller noe sikkert. Det eneste sikre med det, er at det er usikkert og jeg hater sånt. Sånn tungt, vondt og helt uklart.
Det vipper på mulighetene mine til å få dette viktige med meg.
Det tvinger meg til å endre deler av målet jeg ikke vil, men må for å få det til.
Og dette er det eneste av to mål jeg trenger som de er.
De kommer kun en gang i hvert liv, og jeg som er heldig nok til å ha to sånne viktige liv i mitt, Jeg har de to, og jeg trenger de begge.
Likevel havner jeg der, midt i en ny møkka etappe, og tenker at verre kan det bare ikke bli nå.
Så forsvinner lyset. Målet svinner helt og jeg famler meg videre mens tårene sildrer i en stridig strøm av oppgitthet.
Og der rett før tårene drar håpet med seg ned i dette endeløse dragsuget og rekken slike dager, uker,
Så letter det, plutselig bare letter det.
Jeg vet ikke hvorfor, jeg bryr meg heller ikke, fordi det letter på en så trengt tid og i den lysningen, blir målet der fremme også en anelse mere synlig slik jeg trengte akkurat nå.
Sikten viser detaljene og alle de rammene som utgjør det der fremme, og alt bare drar meg mot seg.
Jeg tar det sakte, så sakte jeg klarer når jeg ønsker noe så inderlig sterkt men også må lytte.
Og Sakte, sikkert og nærmere, så er det der,
Mitt. Mål.
Jeg hilser det velkommen med en varsomt lykke som strømmer varmt over kinnet.
For Denne dagen, dette målet og høydepunktet som aldri var ett valg, men som likevel måtte velges møysommelig og nøye,
Jeg er fremme, så godt ladet og klar jeg kunne bli. Også gikk det bra.
Så ble det alt jeg ønsket.
Og da det spiller ingen rolle at dagene etter farges av alt annet.
For målet.
Dette høydepunktet i mitt,
vårt,
hennes liv,
det, var det jeg jobbet imot.
………………………………………………………
God klem fra meg , Heidi
Flere tanker på #myworldwritten
………………………………………………………..
Tidenimellom
