Varsomt, og litt lett smygende tar han de siste skrittene opp trappen, før han stille lukker opp døren til hjemme.
Han beveger seg som om han vil overraske oss. Som om hans hjemkomst er noe uventet, i denne kvelden, uten å vite at vi har ventet på han i hele dag. I dager egentlig.
«Pappa» roper den fremste venteren. Hun har satt seg sånn til, at hun får med seg alle skrittene. Og hun har tolvmodig fulgt med på hvert eneste, smygende ett.
Hun, får den første klemmen
Hun løper inn i den. Og jubler.
Så tar han runden med klemmer.
Og i den klemmen på rundgang,
er vår påske igang.
Den blir litt annerledes, men den blir sammen, og da har ikke vi mye å klage på.
For rundt omkring, og oppi alt dette, sitter så mange andre, alene og ensomme.
Så når vi har noen, har vi ganske masse.
Og med det, ønsker jeg deg en fin påske.
Dette blir garantert en vi vil huske, så lag din god..
