Noen ganger bare baller alt på seg..
Så det ene blir til mere, og alt blir litt for mye. Også prøver du å holde ut, eller bare holde hodet, over vann så godt du kan.
Men akkurat når du tenker, at nå orker du ikke mer. Nå er det altfor mye!!
Så kommer enda mere.
Og det som er for mye nå,
det bare er
og blir
og varer. Mens det drar meg ned og under vann, og fillerister den jeg er. Og de kampene jeg kjempet før, er ingenting mot denne her.
Og jeg skulle bare summet meg, og pustet ut litt lett. Men det finnes ingen pauser, eller dype pust, og tid til meg selv. Her må jeg bare kjempe, men jeg synker likevel.
Jeg henger i en syltynn tråd, er sliten, redd og lei. Og jeg blir så sint, og har så vondt,
Men jeg gir meg aldri, jeg!!!
For jeg skal frem
og opp
og ut igjen. Tilbake der jeg var.
Jeg må bare varsomt vente litt
til det bli lettere enn her. Men så sverger jeg;
At dagene, skal bli bedre enn de er..
@tidenimellom
