Husk at det vi ser av andre,
er ikke alt den andre er.
Det er bare det vi vet og får vite, akkurat nå.
Så hvis du ser noen som gråter, eller en som deler at hen sliter, betyr ikke det at de alltid har det tungt. Det betyr heller ikke at de har gitt opp, eller latt det vonde vinne, eller at de har ett negativt fokuset i livet.
Det betyr bare at akkurat nå, renner verden litt over. Eller kanskje dette er dager, som er ekstra tunge å komme igjennom.
Og det er greit.
For alle har sånne dager, eller stunder, eller tider der alt er litt for mye.
Og du blir ikke svak av å si det.
Du er heller ikke sterkere, fordi du velger å tie, eller smile deg igjennom dagene. Fordi du gjør det du trenger mest. Og det ene, krever ikke fravær av det andre.
Vi er komplekse nok til å kunne føle alt, så det gjør vi. Alle sammen.
Vi lever liv som er ett sammensurium av det hele, og vi må gjøre det som gjør oss best.
Men vi må også huske, at ingen er bare det du ser, eller tror eller tenker akkurat nå.
For uansett hvor mye du tror du vet, kan du ikke vite mer enn du selv har erfart, og lært på din vei. Og du kan aldri gå i andres sko.
Du kan ikke engang overta livet deres litt, bare for å vite hvorfor de velger som de gjør, eller hvor de har gått, eller er på vei.
Du kan bare prøve, å legge godviljen til når du ser de. Eller huske å ikke behandle øyeblikket som en helhet.
Heidi
#tidenimellom
