Jeg ble plutselig syk ..
Sånn plutselig, som at en dag var jeg med, den andre helt borte.
Og jeg sleit med å finne en mening.
Egentlig, leter jeg nok enda etter den, og kanskje er det ingen. Kanskje har ikke alt en mening. Eller kanskje må vi lage en selv.
Det er derfor jeg skriver.
Fordi ord har alltid gitt meg mye. Selv de årene, der jeg ikke klarte å få de ned, eller ut, var ordene likevel med meg. For der i det helt stille, og mørke, lagde de sånne meningsfulle deler ut av alt, her inni meg.
Og sånn gav de meg liksom min.
Min vei, og en mening oppi alt som var, og er ..
Når jeg endelig klarte å skrive, skrev jeg om alt. Om der og da, og etterpå. Om minner og håp, om gleder og sorg. Og i de ekstra tunge tidene, når ingenting forklarer noe, fant jeg ordene som beskrev hvordan det var, akkurat da.
Når alt dette «vonde» var over, skulle de ordene, være delen av marerittet skrevet ned. Perspektivet mitt.
Egentlig, er jeg litt redd for å dele om meg, slik jeg gjør. For jeg er jo enda ikke «over». Enda er jeg midt oppi dette syke, som krever dagene min og meg. Også synes jeg det er vanskelig å dele om såre ting, fordi jeg ikke vil bli sett på som ett offer.
Jeg er jo ikke det!!
Jeg ble syk. Det er no dritt. Men jeg skal klare meg!!!
Men livet er heller ingen dans på roser, for noen.
Og i møte med livet på mitt eget vippepunkt, innså jeg hvor viktig det var, og bare kunne si det som det er. Selv om ikke alle tåler det, så blir de som teller mest.
For de folka du trenger, trenger nemlig også deg, når du knapt har noe å gi.
Og jeg brenner for det ekte, og ærlige. For sånne samtaler som har rom, til å kunne romme alt. Og der ikke noe er tabu, eller skam, eller må gjemmes bak en fin, men feil fasade.
For alle vil slite.
Alle vil gå igjennom tøffe tider, og uansett hva som rører seg i ett annet liv, så må hver og en få lov til å dele sin fortvilelse.
Også må vi lytte. Både innover, og utover. For verden er så mye mere enn bare oss. Og skal vi ha noen, må vi også se de vi er heldige å ha. Akkurat som de ser oss igjen.
Og klarer vi det,
klarer kanskje flere å være seg, litt lettere..
………♥…….…
#tidenimellom
#bytidenimellom #åpenhet
