Vi kan ikke være sterke hele tiden
Selv om vi er det, ofte, kan ingen være det, hele tiden.
Noen ganger er det som om det trygt bevarte hjertet inni her, bare hopper ut av sitt gode skinn. Og så, istedenfor å holde seg i det trygge, stødige seg, så legger det seg litt vaklende usikkert i hendene våre.
Og vi kan ikke annet enn og tappert forsøke å holde det. Holde det godt og litt gjemt mot alt det ytre det kan måtte tåle der.
For der, er Der alt kjennes ekstra godt.
Der hvor alt er litt ekstra skjørt, sårbart, blottlagt og mottagelig for andre.
Og så prøver vi modig å si til oss selv, mens vi går der og balansere dette hjertet; At dette går. Dette går fordi du er sterk, for du vet jo, at du egentlig er det.
Men kanskje du nettopp er sterk, fordi du vet hvordan det er å være svak.
Du vet Hvordan det er å gå med hjertet helt der ute. Helt der usikkert fremme i hendene, gang på gang.
Også håper du, hver gang og denne gangen at ingen tar en bit, bare ser deg, og er forsiktig med det lille hjertet du holder så godt du bare kan. For bare ett bit av hjertet ditt akkurat nå, er ikke bare vondt, men sånn veldig veldig hjerte vondt.
Likevel gjør alltid noen det. Tar en bit.
Ikke alltid som i hver eneste usikre gang du holder hjertet der, Men alltid som i alltid i ett liv. Alltid er det noen som tar en bit du selv hadde Trengt. En liten bit av ett alt du håpet de så i sammenheng, men de nøyde seg kun med biten.
Den biten som ikke sa nok om noenting, men likevel Alt for deg.
Og du føler deg bare så dum, og så tom.
Og tenker at kanskje du bare burde visst at det kunne skje, ville skje.
Kanksje de trengte den biten av deg, fordi det gjorde noe for de, og i alt sitt glemte de at du også trenger hele deg?!
Det er ett vågestykke å omgåes mennesker, for vi er nesten garantert å møte de som tar en bit av oss. Noen ganger møter vi til og med de som tar hele hjertet, hele deg. Og hvis ikke du har Deg, hva har du egentlig da?!
Men så møter man de, som bit for bit syr deg sammen og tilbake.
De som får hjertet til å smile og ser langt forbi ett lappet hjerte.
Og de, hadde man kanskje ikke funnet om man ikke turte å holde hjertet i hendene.
Heidi
#tidenimellom
#myworldwritten
