Så er det fredag, fri, helg og høstferie.
Denne ferien skal vi deles.
Jeg skal være her, sove, hvile og nyte ett helt stille hus. Det kommer sjeldent sånne uker, men denne kommer sånn og jeg gleder meg.
Lillesøster er allerede reist til bestemor og bestefar.
Og de to eldste, helten og tenåringen skal til Polen. De skal oppleve ett stort stykke historie og få føle på de grufulle handlingene som skjedde der. Og det er jeg så glad for, selv om vår kommune ikke hjelper, betaler eller gir de fri. Så har vi klart å få denne turen til for vår ungdom.
Dette er historie vi må se og må ta innover oss.
For det verste er at hat, fremmedfrykt og vold, enda er en så stor del av manges liv.
Vi kan kanskje ikke gjøre så mye, en og en, men vi kan likevel gjøre alt vi kan.
Og vi må starte med oss selv.
Ikke tro at noen er mere verdt enn andre, eller har en høyere rett til å si sine meninger.
Ingen skal dømmes for å være seg, å elske den de gjør eller tror på det de ønsker.
Mangfold, likeverd og respekt.
Det må vi kjempe for.
Hver eneste en av oss.
