«Jeg skal bare..»
Sier jeg, mens jeg Setter beina under meg og tar fatt.
Jeg glemmer så fort, så av erfaring holder jeg ordet på hva , nært meg, lett gjentagende, så det ikke glipper.
Allikevel er det som om lett gjentagende sier noe annet så ett øyeblikk stusser jeg..
Hva skulle jeg nå..
Jo stemmer, det var nesten, tenker jeg mens jeg reiser meg opp, og er på vei.
Kjøkkenet kommer fortere enn antatt,
for.
Igjen er det borte..
Det var her jeg skulle hente noe ?
Var det ikke?
Jeg vrir hodet..
Leter frem ett gammelt tankekart av
Hente..
Meg..
Hva..
Hvor..
Det var noe i badekaret kommer jeg på. Noe jeg kunne ha Til maten.
Men , Badekaret, neei, det høres ikke helt rett ut.. Er badekaret riktig ord..
Jeg hører på en måte at ordet er feil på det jeg ser foran meg. Med det eneste jeg kommer på at det heter , er badekaret..
Og jeg trenger noe inni der..
Jeg kan ikke gå ut igjen heller, tomhendt og slukøret ,bortkastet skritt og til ingen nytte.. grrr.. Hva skulle jeg ha,
hva heter badekaret egentlig,
hvordan er det mulig å være så fjern..
Jeg trekker pusten, tenker at klokskapen kommer tilbake med utpusten..
«Tar du med ketchup, roper helten fra stua.. den står nederst i kjøleskapet»
