Og der er du..
Helt med og inne, i en klikk «de kule»har.
Og akkurat nå, står du midt oppi der alle mener det lille, om den ene. Eller sier noe mere om en annen. Og du sier ikke noe.
Ikke noe med, eller imot, eller for, eller ifra.
Du sier heller ikke at dette nylig var en venn, og hva du vet.
Eller at du ikke vil være med på det her.
Du er bare stille. Fordi du, vil ikke ta stilling til det de snakker om. Også tenker du da, at siden du ikke sier noe, så sier det sikkert nok. For selv om du er med, er du likevel ikke helt med på dette her. Du støtter jo ikke det de sier, eller gjør eller måten de behandler denne ene på. Ei heller når de viser hva de mener, foran henne.
Du bare foretrekker å ikke si så mye.
Men «stille», sier ikke noe for den utenfor.
Den alene, klarer ikke å skille mellom de som sier mye, eller noe, eller bare litt og av og til.
For STILLE støtter likevel opp, om det de andre gjør og sier. Den ene alene, ser bare enheten av mange, som mener noe sammen. Så selv om DU, ikke godtar det de sier, blir du likevel en del av det hele. Ved å ikke si ifra.
Du er til og med den som sårer aller mest, fordi stillheten din stikker så mye dypere enn noen andre kunne klart. Du vet jo at du vet så mere.
Men det er ikke lett å si ifra,
eller å stå opp for seg selv og andre. Noen ganger klarer vi det bare ikke. Eller kanskje våger vi ikke sette foten ned.
Og likevel må DU huske, å alltid tenke selv!!
For om du står midt oppi der urett råder, og ikke tar avstand eller sier ifra, så sier stillheten din så mye. Den samtykker stille, med det kollektivet mener. For stillheten tar stilling.
Og din stillhet sier alt..
Heidi
(Tidenimellom Instagram )
