I går våknet jeg til høst.
Sånn høst som bader ute, i en gyllen glød. Mens inne lukter av kaldere vær, av fyr på peisen, smakfulle drikker og varmere pledd.
Det er som om hele høsten, vil møte deg på en mildere måte, enn den gjorde. Og at den nylig hang regntungt og kaldt, over en gjennomvåt natur, fortrenges, idet den pakker verden inn i varmere toner, fra sitt kaldere jeg.
Det er sånn høst, jeg liker aller best.
Den lyser opp tiden, på en måte bare solrike dager, kan få en høst til å skinne.
Så leier den deg varsomt inn i overgangen fra varmere vær, til kaldt. Sånn at iskaldt, ikke blir for kaldt, for brått.
Så mørkt ikke blir for mørkt, for fort.
Og likevel er mørket mektig, for mange.
Det er som om noe i denne tiden, bare drar noen ned, og inn dit lyset ikke helt når frem.
Og siden vi vet det, bør vi møte de vi kan, så godt vi kan klare. Dele ut litt raust med smil, der smilet vårt kan nå en annen
Og se andre, eller ta med flere, der alle skal med. For det skal så lite til.
Men litt lys, gjør stor forskjell i ett stummende mørke.
?
Ta vare på deg.
#tidenimellom
