Jeg savner å kunne gripe dagen
når den er, eller å møte øyeblikket idet det skjer.
Som med våren og varmen, og sånne mykere, mildere tider. Akk, som jeg savner å bare kunne gripe dagen, ved det første vårlige streif. Også ta det hele imot med åpne armer, mens jeg nyte alt denne tiden er.
Jeg skulle latt hver eneste lune, lille solstråle, bare fått farget meg full av flere fregner. Også omfavnet vårværet rundt oss, imens jeg bare er, i en verden som sakte, men sikkert blir vårvarm og klar.
For jeg savner å bare kunne få leve litt mere i dette livet. Eller å bare være, sånn lett og fritt i alt som er. Eller å kunne gjøre det jeg vil, når jeg vil det. Og ikke bare spare, eller sile ut, også velge kun en ørliten del av det livet jeg lever i.
For jeg savner frihet.
Friheten til å velge selv, og være selv, eller bare
klare meg helt alene og selv.
Og jeg skulle ønske, at denne overgangen nå, ikke var så inderlig vondt å være i.
Men så vet jeg jo også at våren, og særlig denne varmen, som stadig blir varmere og bedre, den gjøre jo at verden min blir litt lettere å leve i.
Og snart, snart er det min tur ..
Go’klem
…………………..♥………………
#tidenimellom #bytidenimellom
Jeg ønsker at livet kunne gi deg sitt vakreste smil. <3<3<3
Takk, snille deg 🙂 sender en god klem med i en helt ny uke ..
Godt og sant skrevet! Det er en sorg å bare kunne nyte de bittesmå porsjonene av livet. Og måtte velge bort så mye som en har lyst til, som en kunne gjøre før eller som står på ønskelista. Håper sesongen som står for døra gir deg mulighet til å nyte litt større porsjoner i hverdagen!
Ja, det er det.. Også er man så flink, og jobber innafor grenser, men likevel er liksom vippepunktet så nært. Og det er sårt, og tungt, og vondt. Og kanskje ekstra så, når verden liksom våkner til liv igjen. Men, måtte det ligge bedre tider å vente. Det håper jeg for oss alle 🙂