Når pappa møtte svigerfar for første gang,
ble de venner over en haug med makrell,
og en boks alaCapri.
De to, hadde mye til felles. To ting spesielt.
De elsket å fiske, og de elsket mat.
Fisking på mine hjemlige trakter, er en selsom affære. Egentlig kan jeg ikke skjønne at pappa, som jeg har arvet min utolvmodige natur av, orker den tolvmodighetstesten. For fiskene i Telemark, biter ikke akkurat raust på kroken. Du har flaks om du får 2 i året. Men pappa, elsker det!
På Sørlandet derimot, biter fisken villig.
Og svigerfar var ute, hver gang han kunne, og fanget de han klarte. Etterpå delte han fangsten ut i byen, til de som ville ha.
Jeg ser han for meg, der han satt, i sin lettere henslengt stil. Lent over ripa, med det lure smilet om munn, og en sneip på snei. Alt mens sjekta, tøffet ut mot nye napp.
Den dagen de to pappaene møttes,
møttes de over begge tingene de hadde til felles. For halveis inn i fisketuren, dro svigerfar opp en iskald boks alaCapri.
Pappa, er en mesterkokk av rang. Han kan diske opp de største kulinariske opplevelser, og lage retter som brenner seg fast i smakssansen i årevis. Men alle som kjenner pappa godt, vet at den raskeste veien til hans hjerte, er en uhøytidlige delt, boks alaCapri. Og solgt, det ble han.
For svigerfar var en sånn som bare smøg seg, med lurhet, inn i hjertekroken til de rundt seg.
Han var ingen kokk. Men han elsket å spise.
Hans kulinariske krav, kunne omfavne både hummer og cowboy kanari, til frokost. Og han lo alltid, når han spiste god mat.
Han var like høy som en bjørn, og like rundt som en også. Også var han verdens snilleste menneske.
For han var.
Han er ikke lengre.
De to var, og er begge to typer med stor takhøyde. Og kanskje måtte de lage så stor takhøyde, fordi så mange av oss i familien er såpass rare. Eller, så bare var, og er det de.
For møtte du en av disse to, ble du møtt, uansett hvem du var.
Sånn var de, og sånn er min pappa.
Han, skiller like lite mellom gourmet og ala Capri, som konge og hattemaker.
For det er ikke så nøye hvem man er,
bare man er seg selv.
Og er en, det er godt å være med.
#tidenimellom
