Noen ganger,
gjør jeg noe jeg ikke burde gjort.
Noe jeg vet vil koste meg langt over det jeg har. Men som jeg likevel bare må, fordi jeg trenger litt mere nå.
For «litt», er jo ikke bare litt.
Litt akkurat nå, er tid med jentene, eller helten, eller gode, fine, nære folk. Litt, er å få være med, og kjenne på smaken av en verden jeg savner så. For litt, er egentlig ikke noe lite i det hele tatt.
Litt, er alt jeg lengter imot og ønsker meg.
For det lille, er liksom meg. Og noen ganger, bare trenger jeg litt mer liv i livet mitt. Fordi jeg føler dette syke spiser meg opp. Det sitter liksom sultent, og klar ved alt jeg skal gjøre, også sluker det alt jeg fikk og får.
Og jeg vet jeg må være varsom med sånt. Fordi verden koster mere nå, uansett hvor fint det fine er. Og det fallet, som til vanlig holder seg «der borte», på tålig trygg avstand. Det sniker seg alltid faretruende nært, når jeg vil gjøre mer av mitt.
Så hvis da jeg ikke gir meg, eller lytter nok i tide, så viskes også grensene mine mere ut. Det er som om den streken, som måler mine muligheter, mot potensielt fall, den blir sånn uklar og vanskelig, og vond, og vrang.
Og da, er det som om jeg nå, våger alt.
Det er da adrenalinet, ofte klare å pushe en overivrig meg, enda lengre frem.
For adrenalinet, er nesten som en egen liten heiagjeng inni meg selv. Som bare dytter meg dit jeg vil. Og selv om jeg burde hørt alarmen, som uler og gå, og prøver å stoppe meg der, så evner jeg ikke lengre å lytte.
Så da bare går jeg på. Og jeg nyter, og lever, og er.
Og en liten stund klarer jeg det.
Jeg klarer å være der på toppen av verden, og bare være meg, og med. Litt.
For det går, helt til det ikke går.
Helt til jeg bare faller, og alt jeg har kjempet for å få, er forbi. Helt til jeg bare viskes ut, og ikke lengre er meg, eller med, eller en del av noe i dagene. Jeg faller, helt ned dit hvor jeg lover å lytte bedre, fordi ikke noe, er verdt å ha det som nå.
Og likevel, gjør jeg dette om igjen.
Jeg risikere alt, fordi bare «litt med» her, gjør at jeg holder ut der jeg alltid er.
Klem Heidi
#tidenimellom
#bytidenimellom
